Slik kan heising av takstein bidra til god HMS

Når det er snakk om å legge et nytt tak, som involverer mye arbeid i høyden, er HMS spesielt viktig. Her er de klassiske sikkerhetstiltakene som stillas, sikkerhetsliner og liknende helt selvsagt, men det er også viktig å tenke gjennom andre ting. Slik som at heising av takstein bør gjøres på en måte som minimerer behovet for å bære tunge pakker med stein rundt på taket. Gjøres det på riktig måte, blir arbeidsdagen både tryggere og mindre slitsom.

Tar det med klypa

BMI, som blant annet produserer Zanda betongtakstein og Monier tegltakstein, løfter eksempelvis Zanda betongtakstein med en spesiell klype. Den er spesialtilpasset profilen på Zanda-stein og gjør at pakker á 72 takstein kan settes rett ned på lektene. De som står på taket, slipper altså å løfte all stein av pallene mens lastebilen står der da klypen sørger for mesteparten av jobben. Når pakkene ligger på taket, har man fleksibilitet til enten å begynne å legge takstein eller å vente på oppholdsvær.

– Å levere med klype betyr etter vårt syn et bidrag til god HMS i praksis, ettersom det reduserer andelen tunge løft mens lastebilen er til stede. Arbeidstilsynet anbefaler for eksempel ikke at det skal løftes mer enn 6000 kg på flatt dekke i løpet av en arbeidsdag, men ved å løfte masse takstein av pallene på et skråtak mens lastebilen venter blir det fort vanskelig å holde seg innenfor disse anbefalingene, sier Thore Henrik Pedersen i BMI Group.

Bilde: De 72 steinene i pakken er stroppet fire og fire, og veier 17 kg. (Foto: BMI Group AS)

Steinene i pakkene er ellers stroppet sammen fire og fire, med en vekt på 17 kg. totalt – og legger godt til rette for å holde seg innenfor Arbeidstilsynets anbefalinger om å unngå enkeltløft på mer enn 25 kg. Dette er spesielt viktig når det jobbes på ett skrått tak.

Pedersen i BMI fremhever også at paller som settes på lektene tar mindre plass, slik at risikoen for å snuble eller falle blir mindre. Det gjør det dessuten mulig å løfte opp en hel pall med tilbehørsprodukter som snøfangere og liknende på taket - den settes typisk på mønet og støttes opp av én av pakkene med takstein. Dermed blir det mindre klatring ned og opp på stillaset når tilbehøret skal monteres. Det ligger også andre gevinster i bruk av klype.

– Blant annet er det kun behov for to personer til å geleide pakkene ned på taket. Den tredje personen, som ofte må være med når steinene løftes av en pallegaffel, kan bruke tiden sin på noe annet, forteller Thore Henrik i BMI.

Dessuten blir det enklere å planlegge dagen for sjåføren som leverer steinene. Det skyldes at takløft med klype er forutsigbart og at det er forholdsvis enkelt å estimere tidsbruken som går med til heisingen. Det blir enklere å holde tidsplanen gjennom dagen og dere får mer presise leveransetidspunkter. En pakke med 72 takstein veier også mindre enn en hel pall, slik at kranen får større rekkevidde. Det kan ha en god del å si i tilfeller der det er vanskelig for lastebilen å parkere nært bygget.

Levering med pallegafler der sikkerheten er ivaretatt

At klype er en mulighet, betyr imidlertid ikke at levering med pallegaffel er et dårlig alternativ. Det er tross alt denne måten å heise takstein på som er mest vanlig, og som de fleste leverandører bruker. Ifølge daglig leder i Benders Norge, Stein Hansen, er det viktig å minimere behovet for å bevege seg rundt på taket når pallene løftes opp.

– Det alltid vil være et risikomoment i å gå rundt på et tak. Derfor løfter vi pallen direkte opp på taket og flytter den rundt etter hvert som snekkerne fordeler taksteinspakkene. På den måten blir behovet å gå rundt på taket minst mulig og det er mindre risiko for ulykker, forteller han.

Bilde: Takløft med pallegaffel er trygt og effektivt, men det er krana – ikke snekkerne – som skal bevege seg mest. (Foto: Benders)

I tillegg er det viktig at selve utleggingen av pakkene med takstein gjøres på riktig måte.

– Våre pakker á 5 takstein skal legges ut med 1,5 meters mellomrom ved heising på tak. Når taksteinen da skal legges er det ikke behov for å gå rundt på taket for å hente takstein, sier Hansen.

En avstand på 1,5 meter sørger dessuten for at det er gode passasjer mellom radene av taksteinpakker, slik at det er lettere å bevege seg rundt når det er behov for det. Stein Hansen kan også opplyse om at Benders ikke bruker engangspaller når de leverer takstein, men har et eget retursystem. Pallene går i retur med kranbilen til nærmeste lager der de blir sjekket og eventuelt reparert, før de brukes om igjen.

Bilde: God planlegging og logistikk fører til god HMS, og taksteinpakkene bør legges ut med 1,5 meters avstand for å minimere behovet for å bevege seg når steinene skal legges. (Foto: Benders)

Sikker legging av takstein

Selve leggingen av steinene er relativt likt når det gjelder HMS- og sikkerhet, uavhengig av hvem som har produsert dem. Noen generelle ting skal du imidlertid huske på. For å forhindre fallulykker, er bruk av stillas alltid en selvfølge. I tillegg er det ofte svært lurt å bruke sikkerhetsutstyr som liner og seler når du beveger deg på taket. Sikkerhetsutstyr må være CE-merket og typegodkjent.

For det andre er det viktig å være årvåken og å passe på hvor du setter beina når du ferdes på taket. Det er dessuten en stor fordel at arbeidsplassen på taket er ryddig og oversiktlig. Nettopp det kan dere sørge for ved å planlegge godt og å fordele pakkene med takstein slik leverandøren anviser, eller ved å få dem levert med klype.

PS! Takstein har en tråsone – du bør vite hvor den er dersom du har behov for å gå på taksteiene etter de er lagt. Det er særlig risiko for at steinen knekker, og at du kan falle, hvis du trår feil på flate takstein. De tåler nemlig mindre enn eksempelvis dobbelkrum.

Turmalin fra BMI og Carisma fra Benders er eksempler på flate takstein som har tråsone nederst, midt på steinen. Andre typer stein kan ha andre tråsoner, så dette bør du sjekke ut før du vandrer på taket. Du skal dessuten være forsiktig med å gå på glatte takstein når det er vått.