Isolering i grunnen

Plastisolasjon (styrenplast) er det vanligste materialet å bruke i grunnisolering. Materialet har lav vannabsorbasjon og er i tillegg hardt og stivt som gjør det velegnet for bruk i bakken.

Styrenplasten leveres som plater i ulike tykkelser. Det finnes to hovedtyper; ekspandert polystyren (EPS) og ekstrudert polystyren (XPS). Sistnevnte er sterkest, og brukes gjerne der trykkbelastningen er stor, mens EPS er et rimeligere alternativ som kan brukes der grunnen er drenert. EPS brukes også som materiale i grunnmurer og ringmurer som ferdige byggeklosselementer.

U-verdikravet for gulv på grunn i småhus og boligblokker er endret fra 0,15 til 0,10W/m2K. I praksis vil dette innebære at isolasjonstykkelsene økes med cirka femti prosent.

God varmeisolasjon under gulvet vil bidra til å holde temperaturen i grunnen lav i forhold til innetemperaturen, og vil føre til en utadrettet damptransport.

Når det gjelder isolering av yttervegger mot terreng er anbefalingen nå at minimum halvparten av den totale isolasjonstykkelsen plasseres på utsiden av ytterveggen. Tidligere var anbefalingen at 1/3 av den totale isolasjonstykkelsen skulle være på utsiden. Økt isolasjonsandel på utsiden fører til at veggen blir både tørrere og varmere og bidrar til bedre energikomfort i kjellerrom.

Ved å montere drensplate direkte på utsiden av betongveggen, vil veggen tørke raskere ut og få et lavere fuktinnhold. Dette er spesielt fordelaktig ved for eksempel rehabilitering av fuktige yttervegger som suger fukt opp fra grunnen og i nybygg hvor mye byggfukt skal ut av konstruksjonen.

I tillegg til å gi en fullverdig isolering, gir en drensplate også fullgod drenering på utsiden av kjellerveggen. Liggende bak en beskyttende dreneringsduk, er platen utstyrt med utfreste drensspor som vil lede vannet videre ned til drensledningen.