Egenberedskap: Velg ny vedovn som varmekilde og backup ved kriser

– Det er smart å ha en vedovn som kan hjelpe til med å ta kuldetopper og som gir ekstra varme når det er som kaldest. Man oppnår også reduserte strømkostnader og en lun og fin varmekilde. Det må også sies at det kan oppleves hyggeligere å sitte foran en peisovn med levende flammer enn for eksempel en varmepumpe, sier markedssjef Rolf Christian Sjøborg i Tolmer.

I Norge har vi lange, kalde vintre, og med kraftige vinterstormer og stor belastning på strømnettet kan langvarig strømbrudd oppstå når vi minst venter det.

Vedfyring gir stabil oppvarming og kan holde et rom varmt i flere timer, og er en god ressurs i en beredskapssituasjon. En av de største fordelene med vedovn og peis er at dersom strømmen går, har du en livsviktig varmekilde. Med tanke på egenberedskap bør alle hjem ha et ildsted.

– Det er den enkelte husstands behov for varme som styrer hvor mye ved man bør ha liggende som sikkerhet, sier Sjøborg.

Dersom strømmen skulle gå og det oppstår en krisesituasjon, vil en vedovn med koketopp gi muligheten til å lage mat og varme opp vann mens strømmen er borte. Dette kan være avgjørende om strømbruddet varer over lengre tid.

I rapporten Nytten av vedfyring i energisystemet som THEMA Consulting har laget på vegne av Norsk Varme, har de kartlagt vedfyringens betydning i det norske kraftsystemet. Den viser at vedovner kan både forebygge strømstans og redusere skadevirkningene av et strømbrudd. Vedovner i husholdninger utgjør også en stående reserve tilsvarende 15 av Norges største vannkraftverk.

I Norge anbefaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at alle husholdninger har en grunnleggende egenberedskap som gjør dem i stand til å klare seg i én uke uten strøm, vann eller tilgang til butikker.

I dag er alle ildsteder som selges i Norge rentbrennende. En rentbrennende ovn har et dobbelt brennkammer, som også brenner de finere partiklene.

Vedovner med gammel teknologi bygget før 1998 står for 30 prosent av svevestøv i Norge, ifølge bransjeforeningen Norsk Varme. Bytter du fra en vedovn med gammel teknologi til en rentbrennende ovn får du mer energi og varme, utnyttet mest mulig ut av veden du bruker sammenlignet med ikke-rentbrennende modeller, samtidig som du reduserer svevestøvutslipp.

– En moderne og rentbrennende ovn er et godt valg når det gjelder energieffektivitet, sier Sjøborg.

Med andre ord et bærekraftig valg til hjemmet og hytta.

Det finnes flere ulike typer vedovner; stålovner og støpejernovner. Det er fordeler og ulemper med de ulike typer. Ovner i stål er ofte lettere og varmer opp raskere, mens ovner i støpejern holder på varmen lenger.

Les også: Har du en gammel vedovn? Dette er reglene som gjelder nå

– Riktig størrelse og effekt på vedovnen må sees i sammenheng med både rommets størrelse og isolasjonsevne. En for stor ovn kan gi dårlig forbrenning og overoppheting, mens en som er for liten ikke vil gi tilstrekkelig varme, forteller markedssjefen i Tolmer.

En tommelfingerregel kan være at behovet er 60-80 watt per kvadratmeter, for eksempel bør 50 kvadratmeter ha en ovn som gir minst 3-4 KW.

– Dette vil selvfølgelig variere ut fra alder og byggemetode av boligen.

I ovnens spesifikasjon er det som oftest angitt hvor mange kvadratmeter den er egnet for.