En kledning er det ytterste laget på huset ditt, og det som oftest utsettes for naturens krefter. I utgangspunktet skal en kledning være godt rustet for nettopp dette, men det kan oppstå både råte, sprekker og fuktskader. Kledningens mål er å skape et stabilt og behagelig innemiljø, men det krever at du sjekker ditt stående eller liggende panel på huset i ny og ne.
Les også: Slik velger du riktig kledning
Når må man bytte kledning?
Bilde: Jan-Eddy Narozny har svært god oversikt over alle trelastvarene hos XL-BYGG Ski. Foto: XL-BYGG
Det er ikke noe fasitsvar på når du skal bytte kledning, ettersom kledningens levetid påvirkes ulikt av forskjellige forhold. Hvis kledningen vedlikeholdes jevnlig, kan den holde i mange år. Jan-Eddy Narozny hos XL-BYGG Ski nevner her noen grunner til å bytte kledning:
- Dersom bordet begynner å råtne: Har du stående panel, er du mest utsatt for råte nederst på bordene eller i tilknytning til vinduer. Dette kan skje hvis treverket har blitt kuttet uten at kuttflatene ble overflatebehandlet etter montering.
- Dersom du har utsatt husmalingen: Hvis kledningen ikke er overflatebehandlet på 15-20 år, vil du komme til et punkt der bordene er så tørre og sprukne at de ikke har noe funksjon.
- Dersom du ønsker et nytt uttrykk: Det hender også at det byttes kledning på gamle hus fordi man ønsker et mer spennende eller moderne uttrykk på huset.
- Dersom du skal etterisolere: Noe som også er veldig aktuelt om dagen, er etterisolering. I mange gamle hus er det ofte ikke mer enn 10 cm isolasjon i veggene, mot dagens standard på 25 cm. Da anbefales det å rive kledningen, etterfulgt av at ytterveggene lektes ut før det etterisoleres og legges på ny utvendig panel.
Les også: Skal du velge malt kledning?
Slik bytter du kledning
Bilde: Slik skal det se ut når du monterer en enkelfalskledning. Illustrasjon: Moelven
Monter kledning i henhold til FDV-dokumentasjonen (forvaltning, drift og vedlikehold) som kommer med kledningen. Godt vedlikehold og riktig montering vil gi kledningen lang levetid på veggen og et fint uttrykk. Får du skade på veggen, kan du som regel skifte ut kun de bordene som er skadet.
Hvis du skal sette opp stående panel, skal det alltid være en 15 graders dryppkant i bunnen. Denne skråskjæringen forhindrer at vannet samler seg og blir sugd opp i bordet. Jan-Eddy Narozny anslår at du kan forlenge panelets levetid med opptil 15 år ved å lage en slik dryppkant.
– Det anbefales å montere opp bordene litt for lange, og så skru en vatret lekt opp i riktig høyde. Deretter tar du en sirkelsag og stiller på 15 grader, drar den opp under lekten og skjærer skråningen hele veien. Da er du sikret at det blir rett. Du bør smøre inn kuttflater med Visir grunning med en gang, for å lukke treverket.
Les også: Derfor bør du velge vedlikeholdsfri kledning
På stående panel lønner det seg å regne ut på forhånd hvor du havner opp med tanke på vindu og dør, så ikke det siste bordet blir mye smalere enn de andre. Til slutt avsluttes jobben med å lage hjørnekasser. Det er to vertikale bord som går mot hverandre på hvert hjørne. Det ene bordet litt smalere enn det andre, men når du setter dem sammen går de like langt ut på hver sin vegg på hjørnene, forklarer Jan-Eddy hos XL-BYGG Ski.
På Moelvens nettsider kan du lese mer om hvordan du monterer forskjellige kledningsprofiler, både stående og liggende kledning.
Tre generelle tips til slutt:
- Spiker- og skruelengde vil avhenge av type og dimensjon. Velg festemidler fra en anerkjent leverandør, og forsikre deg om at du velger riktig kvalitet med tanke på bruksområde og materialet du skal feste det i.
- ALLE kappflater, endeved og spikerhull må overflatebehandles – også om du har valgt fabrikkbehandlet kledning.
- Det er viktig å følge produsentens anbefalinger om lektedimensjoner, lufting og avstander mellom spikerslag.
Forskjellen på stående og liggende panel
Stående kledning er når bordene står vertikalt, mens liggende kledning har bordene montert horisontalt. Fra tidligere var geografi en faktor som spilte inn ved valg av stående eller liggende kledning, for eksempel valgte man i kystnære og regntunge strøk ofte liggende kledning for å unngå råte i endeveden nederst mot bakken. Med tiden har kledningens beskyttelse blitt så god, at nå handler det mer om det estetiske når du velger mellom stående og liggende kledning. En liggende kledning vil få et hus til å virke lavere og bredere enn et bygg med stående kledning.
– Det er viktig å være klar over at noen kledningsprofiler kun er ment for stående eller liggende montering. Eksempelvis skal kledningsbord med rett fals og/eller rettspor, det vil si spor eller vinkel med 90 grader, ikke brukes til liggende kledning, forteller Jostein Hauge Volden, kategorisjef for Byggtre i Moelven.
Les også: Disse valgmulighetene har du med dobbelfalset kledning
Hva er vestlandskledning?
Vestlandskledning har et karakteristisk utseende med sin hulkilformede skrå ut mot fjær. Det er mest vanlig å montere vestlandskledningen liggende.
Hva er tømmermannspanel?
Bilde: Slik skal det se ut når du monterer stående panel, her med tømmermannsprofil. Illustrasjon: Moelven
Tømmermannskledning er en type stående kledning der man bruker overligger og underligger som monteres med overlapp. Det er rettskjærte bord uten profil, med mange kombinasjonsmuligheter. Det mest brukte er en fire tommer under og en seks tommer over, men nå har det gått mer over til at folk bruker seks tommer både over og under.
Les også: Tenker du å velge royalimpregnert kledning? Les dette først
Hva er sveitserkledning?
Bilde: Klassisk sveitservilla med stående sveitserpanel. Foto: Bergene Holm
Som navnet tilsier, sees denne profilen ofte på såkalte sveitservillaer. Sveitser med enkel staff har en perleprofil på én side, ofte også kalt perlestaff.
– Det kan være en faspanel med staff, og da kan det kalles sveitserpanel med enkelstaff. Det finnes også sveitserpanel med dobbelstaff, og den er gjerne litt bredere. Det er alltid en stående panel, og har not og fjær på sidene, informerer Jan-Eddy Narozny hos XL-BYGG Ski om.
