Hvis vi skal gjøre et grovt skille mellom de mest vanlige taktekkingsproduktene på markedet i dag, kan vi si at det enten dreier seg om tekking som lektes opp og tekking som ikke lektes opp.
Eksempler på førstnevnte er takstein i betong eller tegl, samt takplater (også kalt takpanner). Eksempler på sistnevnte er takshingel og andre typer overlagsbelegg.
Her er fem ting du bør tenke på når du velger nytt tak:
- Takpanner gir et lett, men sterkt og solid tak
- Glatt tekking gir større risiko for at snøen sklir av og forsterker behovet for snøfangere
- Ru eller bestrødd tekking er mer utsatt for mose og begroing
- Shingel og overflatebelegg er enkelt å legge for selvbyggeren
- Flate takstein er i vinden – kan det være noe for ditt hus?

Bilde: Takpannen Aerodek fra BMI. (Foto: BMI)
Tradisjon med takplater
Mange tenker nok at takpanner eller takplater er et nytt fenomen, men det er faktisk ikke tilfellet. Takpanner i stål har nemlig vært benyttet til taktekking i Norge i lang tid. Det gjelder særlig langs kysten, hvor vær og vind ofte kan gi store utfordringer for taktekkingen. Da er takpanner, som er uknuselige og utviklet for å tåle ekstreme mengder regn, vind og snø, et svært godt valg.
Med dagens utvalg av profiler og overflatebehandlinger, har imidlertid takplater blitt et populært valg i alle deler av landet. I dag får du både takpanner med klassiske bølgeprofiler som ser ut som tradisjonell takstein og takpanner med mer moderne utførelse.

Bilde: Takplate av typen Metrolite fra Mataki. (Foto: Mataki)
Rent teknisk har takplater en kjerne av stål som er behandlet for å gi lang levetid. Tidligere, og på rimeligere varianter, kan dette være galvanisert stål. I dag er det som oftest aluzink, som noen ganger er tilsatt magnesium for å heve levetiden ytterligere. Stålkjernen er beskyttet med en grunning, og deretter enten lakkert eller bestrødd med granulat for å gi ønsket utseende og farge. Lakkerte plater kan leveres i både høyglanset og matt utførelse.
Bestrødde eller lakkerte takplater
Forskjellene på bestrødde og lakkerte plater er ikke veldig store, og valget mellom ulike overflatebehandlinger er i første rekke et spørsmål om smak og behag.
Bestrøingen på granulerte plater gjør imidlertid at platen får noe bedre beskyttelse og dermed noe lenger levetid. Med granulerte plater kan det også være at du ikke trenger snøfangere, da snøen ikke sklir så lett av dem. Med lakkerte plater bør du ha snøfangere fra tre graders takfall, mens på granulerte plater klarer du deg med snøfangere fra ca 27 graders takfall.
Lakkerte plater reduserer på sin side utfordringer knyttet til mose og grønske. Da den lakkerte overflaten er så glatt, er det ganske enkelt mindre fare for at sporer setter seg, samt at de skylles lettere av ved nedbør.

Bilde: Takstein i dobbelkrom utførelse fra Skarpnes. (Foto: Skarpnes)
Takplater med lydisolering
Mange tenker nok at stålplater gir opphav til mye lyd når det regner, men med moderne ståltakpanner trenger det ikke å være slik. På granulerte plater vil faktisk ikke lyden av regn skille seg nevneverdig fra f.eks. takstein eller takshingel.
På lakkerte plater vil du kunne få en trommelyd, men i nyere hus med tykke isolasjonslag er dette sjelden plagsomt. Bor du i et eldre hus med mindre isolasjon, eller bare vil sikre deg, skal du vite at det finnes ståltakpanner med lyddemping. Velger du slike får du en lydprofil tilsvarende granulerte plater.