Inspirasjon
Profftips om energiberegning og etterisolering
Les våre beste tips til hvordan du kan hjelpe dine kunder med å spare strøm på å etterisolere og vindtette riktig – og hva du må unngå.
Proff

Visste du at over 800 000 norske boliger lekker energi? Det er lite som merkes bedre på lommeboka enn om man fyrer for kråka i disse dager.
I EUs “bygningsenergidirektiv”, forkortet EPBD, er målet er at alle boliger skal være nullutslippsboliger innen 2050. Allerede innen 2030 må trolig alle boliger minst ha energiklasse F. Dette vil ifølge Huseierne kunne kreve energioppgraderinger på rundt 200.000 norske eneboliger og tomannsboliger.
Hjelp til energiberegning
Har du behov for hjelp til energiberegning og energirådgivning på et prosjekt? Spør din proffselger, så kan XL-BYGG ta hånd om energiattest, energiberegning, energidokumentasjon og energimerke slik at du enklere kan innfri kravene som stilles til byggets isolasjons- og energibehov.
Se også våre proff-tips til hvordan dere kan energieffektivisere bedre:

Etterisoleringen som gir mest effekt
– Varmen stiger jo opp. Dersom boligen har et kaldloft ville jeg startet med å isolere dette. Deretter ville jeg anbefalt sluttkunden å bytte ut gamle vinduer og dører, slik at de får en betraktelig bedre isolasjonsverdi på disse, sier proffselger Mats Tufte hos XL-BYGG Toten Tre.
Å isolere med bare 10 centimeter ekstra kan spare en boligeier for rundt 10-11 prosent av energiforbruket sitt. Er det ikke plass til eller behov for 10 centimeter isolasjon, fører XL-BYGG også en smalere isolasjon på kun 5 centimeter tykkelse; ROCKVEGG fra Rockwool.

Håndboken Den lille lune fra Rockwool er et nyttig hjelpemiddel for profesjonelle håndverkere. Her finner du blant annet et eget kapittel om etterisolering, med tips og råd til løsninger du bør velge for de ulike delene av en bygning.
Etterisolering av tak og vegger

En av de beste måtene å avsløre behovet for etterisolering på, er å se på boligens byggeår.
Ofte ser vi et skille på disse tre periodene:
- Boliger bygget før 1955
- Boliger fra 1955 til 1970-tallet
- Boliger bygget på 1970 til slutten av 1990-tallet
Hunton har laget en egen guide som viser hvordan et flertall av boligene som er bygget under disse periodene kan etterisoleres for best mulig effekt.

Etterisolering av vegger og kjeller

Ikke lag dampfeller
Når du etterisolerer et gammelt hus, er det viktig å tenke godt gjennom hva du driver med for å unngå unødvendige følgeskader. Å tette det damptette sjiktet godt er ofte en utfordring når du etterisolerer innvendig. Åpner du kun veggene i første etasje, kan boligeier få problemer med kondens i loft og tak.
– Det beste tipset jeg kan gi, er at etterisolering bør planlegges godt. Bruk litt tid på å sette dere inn i produkter som gjør at akkurat dette prosjektet blir gjennomført på en god måte, anbefaler Mats Tufte hos XL-BYGG Toten Tre.
I Norge har vi et utfordrende klima med tanke på forskjellene i inne- og utetemperatur. Kombinert med at vi også har mange ulike byggemåter og typer bygg, er det vanskelig å gi én konkret anbefaling rundt dette med dampsperre.
Den viktige vindtettingen
Isolasjon alene isolerer ikke. Det er den stillestående luften som oppstår inne i isolasjonen som sørger for at man får det lunt og varmt i boligen. Det er derfor viktig å ha fokus på vindsperre når du etterisolerer. Spør gjerne din lokale proffselger hos XL-BYGG om produkttips til vindtetting, så får du det beste til ditt prosjekt.
Eldre boliger mangler ofte fullstendig vindsperre, og er derfor også mer trekkfulle. Er det eksisterende vindsperre fra før, lønner det seg å fjerne den gamle før du får på ny. Å montere vindsperre alene, gir like god effekt som å etterisolere med 10 cm. Tilsvarende vil etterisolering uten vindsperre gi et betydelig varmetap.
Vindsperren hindrer også nedbør i å trenge inn i isolasjonen, og sørger samtidig for at eventuell lekkasje av fuktig inneluft kan slippe ut av veggkonstruksjonen.

– For 10-15 år siden var det mer vanlig å blåse isolasjon inn i hulrom i vegger og gulv, da gjorde man ikke noe med vindsperre. I dag er det flere som velger å rehabilitere fasade og vinduer, da etterisoleres det gjerne og byttes kledning i samme slengen, sier proffselger Mats på Toten.
Energieffektive dører og vinduer
Se også anbefalinger til riktig valg av egenskaper på vinduer og dører i energieffektive boliger:

Så mye kan kunden spare på etterisolering
Enova har gjort en beregning på effekten av etterisolering i en bolig som hadde 10 centimeter isolasjon i tak, gulv og vegger fra før. Her har vi i XL-BYGG tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig strømpris på 2 kr/KhW:
- Etterisolering av tak (fra 10 til totalt 30 centimeter): 23 kWh/m2 isolert areal, eller 4600,- kr/år ved 100 m2.
- Etterisolering mot kald kjeller (fra 10 til totalt 20 centimeter): 15 kWh/m2 isolert areal, eller 3000,- kr/år ved 100 m2.
- Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindtetting (fra 10 til totalt 25 centimeter, lekkasjetall forbedret fra 6,0 til 2,5):39 kWh/m2 isolert areal, eller 5800,- kr/år ved 100 m2.
Husk at du alltid kan spørre proffselgerne hos XL-BYGG om tips, råd eller anbefalinger til prosjektet du jobber med. Våre eksperter har kompetanse innenfor alle byggevareområder som er viktige for deg som proffkunde, og sammen kan vi tilby privatkunden de beste løsningene.



